Med anvendelsen av den banebrytende sensorteknologien, står Jåttå videregående skole i Stavanger i front for en ny æra innen bygningsvedlikehold.
Siden 2010 har syv av de ti verste vannskadeårene i norsk historie funnet sted. Med et gjennomsnitt på 300 vannskader daglig har forsikringsbransjen aldri før utbetalt så mye for fuktrelaterte skader.
"Vi har brukt store summer på å søke etter vannskader og reparere det vannet har ødelagt på innsiden," forteller Arnt Inge Haug, driftsleder ved Jåttå videregående skole. Bygget, som har et takareal på over 10.000 m2, har vært plaget av lekkasjer helt siden starten. Over en treårsperiode skal hele taket på den store skolen nå byttes ut.
Dette er bakgrunnen for Rogaland fylkeskommunes proaktive tilnærming til problemet. I samarbeid med Takspesialisten og teknologiselskapet Sensor Innovation har de installert et avansert fuktsensor-system på skolens tak.
Sensorsystemet into® fra Sensor Innovation representerer et teknologisk gjennombrudd i kampen mot fuktskader i bygninger. Ved kontinuerlig overvåking av fukt- og temperaturforhold i taket kan systemet oppdage problemer før de blir synlige, noe som potensielt kan spare millioner i reparasjonskostnader, følgeskader og driftsstans.
"Fra å drive med brannslukking kan vi nå forholde oss til varsler og komme i forkant av situasjoner," forklarer Arnt Inge Haug. "Vi vet nøyaktig hvor problemene oppstår, noe som gjør vedlikeholdsarbeidet langt mer effektivt."
Henrik Mong Søreng fra Takspesialisten, Sensor Innovations distributør i Rogaland og ansvarlig for takrenoveringen på Jåttå, ser et enormt potensial i teknologien. Søreng understreker viktigheten av skreddersydde løsninger for hvert enkelt bygg. "Ingen tak er like, og behovet må vurderes individuelt. Vi i Takspesialisten har teknisk kompetanse og praktisk erfaring, mens Sensor Innovation bidrar med både sterk byggkompetanse og avansert teknologi. Sammen kan vi tilby en helhetlig løsning som tar hensyn til hvert byggs unike utfordringer."
Nesset fremhever betydningen av byggfaglig kompetanse i tolkningen av sensordata. "Vår styrke ligger ikke bare i sensorteknologien, men i vår evne til å analysere dataene sensorene gir oss og gjøre kvalifiserte vurderinger på bakgrunn av disse," forklarer han.
Han uttrykker også stor tilfredshet med samarbeidet med Takspesialisten, som han beskriver som en innovativ leverandør innen flate tak i regionen. "Deres fokus på tilsyn, vedlikehold og kvalitet i utførelsen kompletterer vår teknologi perfekt," sier han. "Denne typen samarbeid representerer fremtiden innen bygningsvedlikehold og klimatilpasning."
Bærekraftsperspektivet er sentralt i fylkeskommunens beslutning. Ved å forhindre omfattende fuktskader reduseres behovet for ressurskrevende renoveringer. Dette sparer ikke bare penger, men også betydelige mengder CO2-utslipp og avfall forbundet med bygningsreparasjoner.
Investeringen i den nye teknologien har allerede begynt å gi resultater. "Vi ser en betydelig forskjell i energiforbruk," sier Haug. "Der det allerede er lagt nytt tak, kan vi opprettholde en gjennomsnittstemperatur på 22,1 grader, sammenlignet med 21,5 grader der det gamle taket ligger, selv om alle rom er innstilt likt. Dette representerer et betydelig redusert varmetap."
Fylkeskommunen estimerer at de kan spare millioner på å forutse og forebygge vannskader. "Hver gang vi kan forutse en vanninntrengning, kan vi spare mange titusener av kroner på å iverksette tiltak i en tidlig fase. Mye teknisk utstyr kan også berges eller unngå skader," understreker han.
Med økende bruk av for eksempel solceller og grønne tak øker også risikoen for skader. På Jåttå videregående installeres det både solceller og sedum - en staude som legges på tak i stedet for torv. "Aktører som jobber på taket i ettertid kan være uheldige og gjøre skade på strukturen uten at de er klar over det," forklarer Søreng. "into®-systemet gir oss mulighet til å overvåke disse risikoområdene kontinuerlig."
Nesset legger til: "Vi ser en tydelig tendens til at reglene strammes inn for overvannshåndtering og tekniske installasjoner på det internasjonale markedet. Norge ligger litt etter, men vi forventer strengere krav til lekkasjegaranti og systemgarantier i fremtiden."
Derfor er han også imponert over at Rogaland fylkeskommune har omfavnet teknologien og gir Sensor Innovation og Takspesialisten tillit på nye prosjekter. "På mange måter er de forut for sin tid, og som fylkeskommune er de så langt et enestående eksempel i Norge," sier Nesset.
Erfaringene fra Jåttå har overbevist fylkeskommunen om verdien av sensorteknologien. "Vi har allerede beskrevet denne type teknologi på to andre videregående skoler som skal bygges," forteller Thor Inge Asbjørnsen, som er fagleder for eiendom i Rogaland fylkeskommune. "Vi ønsker å eliminere situasjonen som har oppstått på Jåttå på alle våre eiendommer."
Prosjektet på Jåttå videregående skole er et praktisk eksempel på Rogaland Fylkeskommunes visjon om "et klimarobust og bærekraftig Rogaland". Ved å ta i bruk innovativ teknologi demonstrerer fylkeskommunen hvordan man kan møte klimautfordringer proaktivt og samtidig oppnå betydelige økonomiske og miljømessige gevinster.
Tre personer som har spilt hver sin viktige rolle i arbeidet med utbedringen av Jåttå videregåene skole, fv. Thor Inge Asbjørnsen - fagleder for eiendom i Rogaland fylkeskommune, Henrik Mong Søreng - byggingeniør hos Takspesialisten og Arnt Inge Haug - driftsleder ved Jåttå videregående skole.
"Dette er ikke bare en investering i ett bygg, men en investering i fremtiden," konkluderer Asbjørnsen. "Vi håper våre erfaringer kan inspirere andre til å tenke nytt rundt bygningsvedlikehold og klimatilpasning. Det handler om å være forberedt på morgendagens utfordringer, ikke bare dagens."